KLASSEKAMPEN - 24.01.2011

FEMINIST
JAVISST

Bodil Stenseth:

Historien om kvinner i yrkesfag handler ikke bare om fremskritt.

Håndverksmesterinner

Husmorskolen var på 1900-tallet Norges største yrkesskole for kvinner. Den utdannet verken svenner eller mestere, men husmødre. På timeplanen sto matlagning, kosthold, rengjøring, husholdningsøkonomi og alt annet som var nødvendig å kunne i et moderne hjem. Norge rundt fantes en hel skog av yrkesskoler forbeholdt kvinner, eksklusive private husmorskoler og alminnelige kommunale husmorskoler. Den største lå i Oslo og ble drevet av kommunen. Der lærte vordende husmødre også barnestell med sprell levende babyer. Et spedbarnshjem for barn av enslige mødre lå nemlig i skolebygningen.

- Med yrkesskole tenker kanskje de fleste fremdeles på gutter, skrev Ruth Frøyland Nielsen i 1950. Nettopp vanetenkning var nok den viktigste forklaringen til at ungjenter valgte husmorskole og unggutter håndverksfag. Yrkesskolens frisør-, skredder- og gullsmedlinje hadde riktignok kvinnelige elever, men alle andre håndverksfag hadde bare mannlige elever. Derfor ble Oslo-jenta Anne Sofie Norberg-Schulz gjenstand for stor presseoppmerksomhet da hun høsten 1951 tok svennebrevet i håndverksmaling.

- Var læretiden vanskelig å komme igjennom for en dame? spurte en Aftenposten-journalist i den anledning.
- Nei slett ikke, svarte malersvennen. Hun tidde klokelig om svennene som ikke ville ha henne med på akkordlaget og satte henne til å oppgaver som de selv anså seg for gode til. Derimot sa Norberg-Schulz at hun ville bruke håndverksutdannelsen til å skaffe seg en fri og økonomisk uavhengig stilling. To og et halvt år senere, våren 1954, fikk hun mesterbrevet. "Hun er Norges første Frøken malermester," skrev Pedro i Verdens Gang, og opplyste at Norberg-Schulz både hadde svenn og lærepike.

Tenk at en dame hadde jobbet side om side med mannfolk i svarte morgentimer på iskalde arbeidsplasser. Hun hadde hun rensket koster, skrapet og sparklet tak, fått sprukne hender av salmiakk og størknet linolje. Likevel, Pedro påpekte at den nybakte malermesteren både var søt og blid. Hun greide brasene i mannssamfunnet.

For å skjøtte arbeidet sitt kjøpte malermesteren en scooter, og senere en Fiat 1100. Men det ble et slit å gjøre håndverksmalingen til levebrød. Etter som hun kom fra en fin familie på Oslos vestkant, trodde mange kunder at arbeidet hennes var en hobby inntil hun fant seg en ektemann. Hvis hun ikke hadde hatt pikeværelset hjemme i morens leilighet, ville hun neppe ha klart å drive malerfirmaet sitt så lenge hun gjorde. Det gikk i ti år. Da omskolerte hun seg, og fant seg levebrød som pianopedagog.

Kanskje ville det gått bedre med malermesteren, hvis hun hadde levd i en annen tid? For det kan spores en annen tradisjon med kvinner i håndverksfag. Det mener historiker Hilde Sandvik å ha kildebelegg for. På 1400-tallet var kvinner omtalt som deltakere i laugsammenkomster. To hundre år senere, i 1607, nevnes "laugssøstre" i Oslo-skreddernes laug. Og laugssøstre var fremdeles en betegnelse så sent som på 1700-tallet. Hun kunne være "enke af Lauget" på lik linje med andre mestre. Så vel enker som koner var godkjent av ulike håndverkslaug. De ble kalt "mesterinder".

Paradoksalt nok ble denne tradisjonen avbrutt da gamle næringsreguleringer og privilegiepolitikk ble opphevet på 1800-tallet. Demokratisering, allmenn stemmerett og kvinnesak kom på agendaen. Men samtidig skjedde det en gjennomgripende endring i synet så kvinnen og kvinnerollen. Kvinnen ble det svake kjønn, og hyllet som hjemmets vokter, mor og hustru. Slik mistet den gifte kvinnen privilegiet å bli håndverksmesterinne. Idealet ble husmor på heltid.

Så historien går ikke bare fremover, innimellom gjør den også kraftige tilbakeslag. Dermed ikke sagt at husmorskolen ikke var et fremskritt. Den medvirket jo til å gi husmoren yrkesstatus og innlemmet henne i samfunnet. Husmorskolen beholdt sitt gode ry til midten av 1960-årene. Da våknet den nye kvinnebevegelsen og snudde opp ned på hva som var kjønnsroller, og mann- og kvinnearbeid. Over førti år senere er selvfølgelig mannlige håndverksfag også blitt kvinnelige. Høsten 2010 var 34 kvinner og 966 menn aktive som malermestere i Oslo. Men om mesterinnene en dag vil utgjøre et flertall blant mestere, vil tiden vise. Da vil sikkert også husmorskolen gjenoppstå som en husfarskole.

Bodil Stenseth