KLASSEKAMPEN - 21.02.2011

FEMINIST
JAVISST

Bodil Stenseth:

Sportskvinnen var ganske enkelt en kulturrevolusjon.

Bitchy og butchy

For hundre år siden skjedde det noe vidunderlig. Kvinner fikk ben og begynte å bevege seg som menn. De fikk muskler og ble konkurrenter på sportsarenaen. Det var en ikke liten kulturrevolusjon. For sportskvinnen utvidet synet på hva en kvinne er og hva hun kan gjøre. Hun fulgte hakk i hæl sine frigjorte søstre innen kunst, litteratur og vitenskap. Sportskvinnen, eller rettere sagt den kvikke, smilende sportspiken, ble 1900-tallets kvinneideal. Sportens uovertrufne underholdningsverdi og masseappell gjorde sitt. Med sin fysiske styrke og sterke personlighet beviste sportskvinnen at det svake kjønn var alt annet enn svakt.

Men i sportens elitedivisjon var hun lenge bare tillatt å konkurrere i svømming, tennis, ridning og kunstløp. Dette var sportsgrener som styrket hofte- og bekkenpartiet, og som dermed var medisinsk forsvarlig. I 1915 advarte Norges første idrettslege Peter Torgersen kvinner om å gi seg sporten i vold. Svangerskap, diegiving og menstruasjon var uforenlig med anstrengende muskeløvelser. Hvis kvinner ikke trente med måte, sto hun i fare for å bli en ødelagt mor. Dessuten var ikke svette, snørrete kvinner i langrennsporet noe vakkert syn.

Sånn-ja, sånn-ja, jublet publikum når Sonja Henie viste seg på skøyteisen. Til tross for at hun hadde lår av stål, var hun en kvinnelig skjønnhetsåpenbaring. I sin lekre, lårkorte kjole fikk hun småjenter og koner til å gispe, og gutter og mannfolk til å glo. Sonja Henie ble, i likhet med tennisspillerne Helen Wills, Molla Bjurstedt Mallory og Suzanne Lenglen, filmstjerneberømt. Men de amerikanske og europeiske pionerene ville neppe ha kommet til topps, hvis de ikke hadde hatt en far eller ektemann som trener og altmuligmann. Selv for en mann var den internasjonale sportsverdenen vanskelig nok å overleve i. Ikke minst var det en kunst å overholde gjeldende amatørregler om ikke å motta penger for deltakelse i mesterskap og oppvisninger.

Mens pappa Henie tok seg av det forretningsmessige, kunne datteren bli kunstløperske og konsentrere seg om å bli nummer én. Og Sonja ble en mester, også i å sette seg selv i scene som noe annet enn en atlet. Hun var ikke bare en beauty, hun var "dressed to kill". Fryktet som Sonja var blant konkurrenter, ble hun en bitch uten like. Uten ærbødighet for den medisinske ekspertise, begynte hun tidlig med to daglige treningsøkter og drev med sport på fulltid. Dessuten utførte hun "dobbel Axel" og andre mannlige øvelser. Da hun i 1936 la opp, brukte hun sporten til å bygge en forretningskarriere og fikk et langt liv i amerikansk showbusiness.

Sportskvinnelandet, det var Amerika. Innen sporten som de fleste andre samfunnsområder, utgjorde amerikanske kvinner en feministisk fortropp. Der fantes ikke den friidrettsgren og vintersportsgren som kvinner ikke gjorde seg gjeldende i. Deriblant "the Queen of the Waves". Gertrude Erdle som svømte over den engelske kanal på fjorten og en halv time. Og friidrettsstjernen Babe Didrikson Zakarias. Med sin maskuline fremtoning og muskuløse kropp ble hun sinnbildet på guttejenta. Guttejenta var, sett med Peter Torgersens fordomsfulle briller, et eksempel til skrekk og advarsel. Altfor mye trening og kraftige muskeløvelser hadde, for å bruke idrettslegens egne ord, ugunstig innvirkning på formenes skjønnhet og sunnhetstilstanden generelt. Det var tomboy'en som i løpet av 1900-tallet fikk navnet "butch".

Man er ikke født kvinne, men blir det, hevdet Simone de Beauvoir. Og når vi går den lange og fremgangsrike historien om kvinner i sporten etter i sømmene, må vi gi henne rett. For enten kvinner beveger seg på friidrettsbanen eller skøyteisen, så gir sporten kvinner mulighet til å tøye sine egne grenser og sette nye rekorder. Både fysisk og mentalt. Hundre år etter at det svake kjønn begynte å erobre mennenes sportsbastion, fins det sportskvinner av alle slag. Også i en gren som skihopp. Sportskvinnen har i sin kamp for å få lov til drive med det hun aller mest ønsker, måttet tåle mistenkeliggjøring og ukvemsord. Men hva er galt med ord som bitch og butch? Hvorfor skal kvinner nøye seg med å være en skjønnhet? Kvinner som vil frem her i verden, gjør lurt i å være både bitchy og butchy. For slemme piker kommer, som kjent, dit de vil.

Bodil Stenseth